Nyhetsarkiv

2024

Nytt fra NBCG januar 2024 – Referat fra styringsgruppemøte og nye behandlingsskjemaer

2023

Nytt fra NBCG november 2023 – Zoom-lenke

Nytt fra NBCG september 2023 – Referat fra styringsgruppemøte

Nytt fra NBCG juni 2023 – NBCGs fagmøte – link til digital overføring

Nytt fra NBCG mai 2023 – Program til NBCGs fagmøte

NBCGs forskningfond

Nytt fra NBCG april 2023

Nytt fra NBCG februar 2023 – 2 – Nasjonalt handlingsprogram 19. utgave

Nytt fra NBCG februar 2023 – Referat fra styringsgruppemøte

2022

Nytt fra NBCG desember 2022 – nytt behandlingsskjema

Brystkreftsymposium for sykepleiere 2022

Nytt fra NBCG september 2022 – Referat fra styringsgruppemøte

Nytt fra NBCG juni 2022 – Digital link til NBCSs fagmøte

Nytt fra NBCG mai 2022 – 2 – Program til NBCGs nasjonale fagmøte

Nytt fra NBCG mai 2022 – NBCGs fagmøte 2022

Nytt fra NBCG april 2022 – Nasjonalt handlingsprogram 18. utgave

2021

Nytt fra NBCG november 2021 – NBCGs fagdag på Onkologisk Forum

Nytt fra NBCG oktober 2021 – Nasjonalt handlingsprogram 17. utgave

Nytt fra NBCG september 2021 – Referat fra styringsgruppemøte

Nytt fra NBCG juni 2021 – Oppdatert oversikt over adjuvant systemisk behandling

Nytt fra NBCG juni 2021 – Lenke til fagmøte

Nå er programmet ferdig – NBCGs fagprogram

Nytt fra NBCG mai 2021 – NBCGs fagprogram

Nytt fra NBCG mars 2021

Nytt fra NBCG februar 2021

NBCGs fagmøte 2020 – lenke til foredrag

Nytt fra NBCG januar 2021

2020

Oppdatering fra NBCG

NBCGs fagmøte 2020

Nytt fra NBCG september 2020

Nytt fra NBCG august 2020

Nytt fra NBCG mai 2020

Nytt fra NBCG april 2020

Nytt fra NBCG mars 2020

Nytt fra NBCG februar 2020

2019

Nytt fra NBCG desember 2019

Anbefaling fra NBCG september 2019: (Neo)adjuvant pertuzumab

Referat fra styringsgruppemøte juni 2019

Brystkreftsymposium for sykepleiere oktober 2019 – program og påmelding

Nytt fra NBCG juni 2019

NBCGs fagmøte juni 2019 – program

Kong Olavs Vs kreftforskningspris til NBCG

2018

Nytt fra NBCG desember 2018 og referat fra styringsgruppemøte november 2018

Nytt fra NBCG august 2018 og referat fra styringsgruppemøte juni 2018

Nasjonalt handlingsprogram – 11. utgave

Foredrag fra NBCGs fagmøte juni 2018

Årsrapport for brystkreft 2016

Nytt fra NBCG januar 2018 og referat fra styringsgruppemøte november 2017

2017

Nyheter fra San Antonio Breast Cancer Symposium (SABCS) desemer 2017

Web-utgave av nasjonalt handlingsprogram

Nytt fra NBCG september 2017 og referat fra styringsgruppemøte juni 2017

Brystkreftsymposium for sykepleiere oktober 2017 – program og påmelding

NBCGs fagmøte juni 2017

Velkommen til ny nettside!

Nasjonalt handlingsprogram – 9. utgave

Aphinitystudien i Dagens Medisin

NBCGs fagmøte juni 2017 – program og påmelding

Nytt fra NBCG februar 2017

Referat fra styringsgruppemøte november 2016

Nyheter eldre enn fra 2015

Nytt fra NBCG 1. september 2014

Nyheter 11. februar 2014

NBCG avholdt sitt styringsgruppemøte den 20. november 2013. Fyldig referat av de saker som ble gjennomgått finnes under fanen Arkiv – Møtereferater på vår nettside.

Det informeres spesielt at revisjon av Handlingsprogrammet basert på endringer vedtatt på styringsgruppemøte i juni 2013 (se nyheter september 2013 og referat styringsgruppemøte juni 2013), samt forespeilet revisjon av radiologi og patologirelaterte problemstillinger, ble gjennomgått og i prinsippet godkjent. Handlingsprogrammet ble fra NBCG sin side ferdigstilt i etterkant av styringsgruppemøtet og inkluderer endringer/justeringer av tekst på følgende områder:

o Utredning og diagnostikk av brystkreft og premaligne lidelser (radiologi og patologi)
o Kirurgisk behandling av brystkreft
o SN diagnostikk lokalavanserte
o BCT indikasjoner ved DCIS (øvre grense for tumorstørrelse er fjernet)
o Stråleterapi (hypofraksjonert behandling)
o Adjuvant systemisk behandling (inkl ny behandlingsalgoritme)
o Endokrin behandling av metastatisk brystkreft
o Ikke hormonell behandling av metastatisk brystkreft
o Risikoreduserende mastectomi
o Klargjøring av kontrollopplegget etter behandling av premaligne lidelser (LCIS, DCIS, ADH).

Publiserbar versjon av Handlingsprogrammet vil legges ut etter at det er gjennomgått av Helsedirektoratet.

NBCGs behandlingsanbefalinger vil fra 2014 være identisk med Handlingsprogrammet for brystkreft (Helsedirektoratet), som NBCG også er forfatter av.

Behandlingsalgoritmer finnes under «Tilleggsopplysninger…» under fanen NBCGs behandlingsanbefalinger.

NBCG arbeider nå med å lage ny nettside. Når denne er på plass vil lenke til nytt Handlingsprogram legges ut.

Nyheter 01. september 2013

NBCG avholdt sitt styringsgruppemøte den 13. juni. Fyldig referat av de saker som ble gjennomgått finnes under fanen «S tyringsgruppemøter» på vår nettside nbcg.no.Dette inkluderer endringer i NBCGs anbefalinger på følgende punkter, gjeldende fra 1. september 2013:

1. Stråleterapi
Hypofraksjonert strålebehandling.
Anbefaling: De resultater som nå foreligger støtter klart grunnlaget for å kunne sidestille hypofraksjonert strålebehandling med konvensjonell strålebehandling 2 Gy x 25.
Hypofraksjonert behandling 2.67 Gy x 15 er aktuelt for pasienter med infiltrerende brystkreft som gjennomgår BCT med pT1-2pN0 status. For å minimalisere bestrålingen mot cor skal hypofraksjonert strålebehandling ved venstresidig ca mammae gjennomføres med pustestyrt strålebehandling (gating), hvor det etterstrebes å holde hjertet utenfor feltgrensen med en maksimal gjennomsnittsdose på 2 Gy (se også avsnittet under). På det grunnlag aksepteres også at pasienter som mottar kjemoterapi/immunterapi kan motta hypofraksjonert strålebehandling (risikoorganet er skånet for kombinasjon av kjemoterapi og stråledose).
Hvordan minimalisere risiko for cardiotoksisitet i forbindelse med strålebehandling.
Anbefaling: Stråledosen mot hjertet bør beskrives og rapporteres som gjennomsnittlig hjertedose (mean dose) i Gy (erstatter V25 %). NBCG anbefaler at man etterstreber en gjennomsnittsdose til cor på maksimalt 2 Gy. NBCG anbefaler at det anskaffes utstyr for pustestyrt bestråling på alle stråleterapiavdelinger i Norge, for å lette bestrålingen ved venstresidig ca mammae. Hvis ikke man oppnår ønsket lav stråledose mot hjertet, bør målvolumet vurderes (justering av CTV til et tilpasset doseringsvolum, hvis dette oppfattes akseptabelt klinisk) og/eller gjøre en vurdering av risk/benefit ratio.

2. Kirurgisk behandling
SN diagnostikk.
Anbefaling: Dersom forholdene ligger til rette for SN diagnostikk etter neoadjuvant behandling av lokalavansert brystkreft, er det ikke nødvendig å gjennomføre axilledisseksjon ved SN negativitet dersom det ikke var påvist metastaser til lymfeknuter initialt (klinisk N0). Ved SN positivitet er det indikasjon for axilledisseksjon. Ved klinisk N1-3 før neoadjuvant behandling er det fortsatt indikasjon for axilledisseksjon uten SNB, uavhengig av tumorrespons.
For pasienter med lokalavansert brystkreft som får utført SNB og hvor SN er negativ, vil det fortsatt anbefales lokoregional strålebehandling (inkludert axillenivå 1-3) i tråd med gjeldende anbefaling om strålebehandling ved T3/4 tumores. Dette sikrer at axillen blir behandlet adekvat, selv om det skulle foreligge falsk SN negativitet.

DCIS og brystbevarende kirurgi.
Anbefaling: Det oppfattes ikke lenger å være grunnlag for å sette en øvre grense for utbredelse av DCIS for at BCT kan gjennomføres, så lenge det ligger til rette for radikal eksisjon med frie marginer og brystets størrelse tåler dette.

3. Adjuvant behandling
Se også ny oversikt over behandlingsanbefalingene.
Anbefaling:
– Hotspot Ki67 ≥30% (analysert på operasjonspreparat) gir grunnlag for å gi kjemoterapi i form av 4 FEC kurer etterfulgt av 12 ukers taxanbehandling.
– Ved hotspot Ki67 verdi <30% bør beslutning om bruk av kjemoterapi basere seg på andre tumorkarakteristika og sykdomsstadium. For HR positive HER2 negative pasienter hvor det er grunnlag for kjemoterapi for øvrig, vil tillegg av taxan først og fremst være aktuelt for pasienter med Grad 3 tumores med mer omfattende spredning til axille (pN2-3).
– Hotspot Ki 67 verdi <15% hos HR positive ≥50% HER2 negative Grad 1-2 pasienter identifiserer en undergruppe hvor bruk av adjuvant kjemoterapi kan utelates.
– Ki67 benyttes vanligvis ikke til vurdering av behandlingsopplegg ved HER2 positiv sykdom.

Extended adjuvant behandling.
Anbefaling:
Pasienter under 40 år ved oppstart av den endokrine behandling kan tilbys 10 års tamoxifenbehandling, dersom tolerabilitet/sannsynlig absolutt nytteverdi underbygger dette.
Pasienter ≥ 40år som er postmenopausale etter 5 år med tamoxifen bør tilbys aromatasehemmerbehandling i 3-5 år (kontroll av hormonverdier hver 2 mnd i et halvt år er nødvendig). Ved perimenopausal status benyttes tamoxifen, eventuelt senere etterfulgt av AI dersom pasienten blir postmenopausal.
Pasienter ≥ 40år som er premenopausale etter 5 år med tamoxifen kan tilbys ytterligere 5 års tamoxifenbehandling, dersom tolerabilitet/sannsynlig absolutt nytteverdi underbygger dette.

Retningslinje for adjuvant zoledronsyre.
Anbefaling: Dette anbefales ikke en absolutt aldersgrense for bruk av zoledronsyre, men bør i utgangspunktet gis opp til minimum 75 års alder. Ved alder over 70-75 år må det vurderes helhetlig nytte ut i fra komorbiditet og forventede leveutsikter. Oppstartstidspunkt for zoledronsyre er pragmatisk (som tidligere): innen 6 mnd etter operasjon.

4. Endokrin behandling av residiv/metastaser.
Everolimus anbefales brukt etter svikt på behandling med aromatasehemmer i tråd med følgende:
Everolimus i kombinasjon med eksemestan er et behandlingsvalg etter progresjon på letrozol/anastrozol, vanligvis i 2. eller 3. linje. Everolimus i kombinasjon med tamoxifen kan være et alternativ, dersom eksemestan tidligere er benyttet.

Se også ny oversikt over behandlingsanbefalingene.
NBCG vil informere om våre anbefalinger til «System for vurdering av nye metoder i helsevesenet». Inntil videre må det søkes refusjon på paragraf 3a.

NBCG har i tillegg gjennomgått behandlingsalgoritme for endokrin behandling. Da det foreligger få resultater som taler for at en spesiell behandlingssekvens (i behandlingslinjene) av endokrin behandling ved metastaser gir best resultat, er det valgt å foreslå behandlingsvalg innen linjene, hvor valget av behandling innenfor disse bør tas av behandlende lege, sett i lys av sykdomsstadium, forventet effekt og bivirkningsnivå.

5. Ikke-hormonell behandling av residiv/metastaser.
Anbefaling:
– HER2-negative pasienter. Eribulin anbefales sidestilt som behandlingsopsjon med capecitabine og vinorelbine, etter tidligere bruk av antracyclin og taxan.
– HER2-positive pasienter. Kombinasjonen av docetaxel, trastuzumab og pertuzumab er en behandlingsopsjon i 1. linjes behandling.

Se også ny oversikt over behandlingsanbefalingene.
NBCG vil informere om vår anbefaling til «System for vurdering av nye metoder i helsevesenet».

Det henvises til referatet for fullstendige opplysninger.

Det er laget nye oversikter over NBCGs retningslinjer for adjuvant behandling, endokrin behandling av metastatisk brystkreft og ikke-hormonell behandling av metastatisk brystkreft. Disse oversikter finnes under «NBCGs behandlingsanbefalinger» – «Tilleggsopplysninger adjuvant behandling» og «T illeggsopplysninger metastatisk sykdom» på vår nettside.

Endringer i teksten i våre behandlingsanbefalinger vil arbeides med i løpet av høsten 2013 og deretter legges ut på nettsiden.

Nyheter 01. januar 2013

Styringsgruppemøte ble avholdt den 21. november 2012. Referat er tilgjengelig under fanen «Styringsgruppemøter».

Det ble vedtatt følgende endringer/justeringer i NBCGs retningslinjer.

Anbefalingen om bruk av zoledronsyre (se forrige referat) suppleres med følgende tilleggsopplysninger: Pragmatisk oppstartstidspunkt (i løpet av 6 mnd etter kirurgi). Tannhelse må være avklart. Blodprøver minst 1 gang i året (Kreatinin), det oppfattes ikke nødvendigvis behov for å gjøre dette hver 6 mnd.

HER2 positive pasienter som skal ha FEC100 etterfulgt av taxan + trastuzumab: I retningslinjene i dag står det anført at LVEF skal gjøres før FEC100 oppstartes. Da antracyclinholdig kjemoterapi kan forårsake permanent skade på hjerte, og hvor trastuzumab-behandlingen kan påvirke EF i etterkant av denne behandlingen, oppfattes det at en bør vise forsiktighet ved EF rett over nedre normalområde før FEC oppstartes. NBCG anbefaler at hos pasienter med cardiovasculære risikofaktorer eller med LVEF mellom 50 og 55 bør det vurderes å gi TCH (ligger som behandlingsopsjon i våre retningslinjer fra 1. september 2012) eller tettere EF monitorering (for eksempel etter 2 kurer). Pasienter som er HER2 positive og får fall under trastuzumab skal følges til normalisering.

Brystkreft hos eldre
Gjennomgang av anbefalinger fra SIOG/EUSOMA om behandling av eldre med brystkreft (Laura Biganzoli et al. Management of elderly patients with breast cancer: updated recommendations of the International Society of Geriatric Oncology (SIOG) and European Society of Breast Cancer Specialists (EUSOMA). Lancet Oncol. 2012 Apr;13(4):e148-60). Det anbefales der ikke å benytte aldersgrenser for indikasjon for kjemoterapi, blant annet. NBCG ønsker å tilpasse seg disse anbefalingene og vedtok følgende:
Det bør åpnes for bruk av kjemoterapi også for pasienter over 75 år. Dette gjelder spesielt for trippel negative eller HER2 positive, dersom ikke komorbiditet, levetidsutsikt eller andre forhold taler mot dette. Behandlingen kan for pasienter over 75 år tilpasses individuelt.

Sarcomatoide karsinomer.
Det er gjort en liten justering i kapitlet sarcomatoide svulster. Konferer under NBCGs behandlingsanbefalinger – Blåboka – nytt kapittel 16.

Lokal og regional kirurgisk behandling.
Vedtakene om endring av retningslinjer for kirurgisk behandling fra juni 2012 (Endringer i indikasjoner/kontraindikasjoner for brystbevarende kirurgi og åpning for å utelate axilletoilette ved 1 eller 2 positive (inkludert makroskopisk positive) SN i forbindelse med brystbevarende kirurgi, etter nærmere angitte kriterier), er nå inkludert i et nytt kapittel 10 i Blåboka. I tillegg er anbefalinger om rekonstruksjoner endret. Konferer under NBCGs behandlingsanbefalinger – Blåboka – nytt kapittel 10.

Nye/justerte Blåbokkapitler:

  • Kapittel 10 Lokal og regional kirurgisk behandling
  • Kapittel 13 Adjuvant systemisk behandling (inkludert ny tabellarisk oversikt over anbefalingene)
  • Kapittel 16 Sarcomatoide svulster

Nyheter 01. september 2012

NBCG avholdt sitt styringsgruppemøte den 14. juni. Fyldig referat av de saker som ble gjennomgått finnes under fanen «S tyringsgruppemøter». Dette inkluderer endringer i NBCGs anbefalinger på følgende punkter:

  • Endringer i indikasjoner/kontraindikasjoner for brystbevarende kirurgi
  • Det åpnes for å utelate axilletoilette ved 1 eller 2 positive (inkludert makroskopisk positive) SN i forbindelse med brystbevarende kirurgi, etter nærmere angitte kriterier.
  • Postmenopausale pasienter med indikasjon for adjuvant systemisk behandling anbefales zoledronsyre hver 6. mnd i 5 år.
  • Alternative adjuvante behandlingsregimer (TAC, TCH) er kommentert.
  • Denosumab (Xgeva) inkluderes i anbefalingene for bruk av benstyrkende behandling ved skjelettmetastaser

Det henvises til referatet for fullstendige opplysninger.

Det er ferdigstilt nye kapitler i NBCGs behandlingsanbefalinger for

  • 11 Histopatologisk diagnostikk av betydning for behandlingsvalg ved invasiv brystkreft (liten justering)
  • 12 Lokoregional stråleterapi (justeringer)
  • 13 Adjuvant systemisk behandling
  • 16 Sarcomatoide svulster (liten justering)
  • 18 Standard cytostatisk behandling av metastatisk brystkreft (lagt inn rett dosering av eribulin, lagt til referanse)
  • 19 Skjelettmetastaser og bruk av bisfosfonater eller denosumab
  • 20 Behandling av lokoregionale residiv (lagt til referanseliste)

Det er laget ny tabellarisk oversikt over NBCGs retningslinjer for adjuvant behandling.

Nytt kapittel omhandlende lokal og regional kirurgisk behandling er under arbeid og legges ut litt senere.

Nyheter 01. januar 2012

NBCG avholdt sitt styringsgruppemøte 16. november 2011. Referat fra møtet finnes under fanen «Styringsgruppemøter».

Det er gjort endringer i følgende kapitler i våre anbefalinger:

  • Kapittel 4 (Forekomst av brystkreft)
  • Kapittel 6 (Arvelig brystkreft)
  • Kapittel 10 (Kirurgisk behandling)
  • Kapittel 12 (Lokoregional strålebehandling)
  • Kapittel 13 (Adjuvant behandling)
  • Kapittel 17 (Endokrin behandling av metastaser)
  • Kapittel 18 (Standard cytostatisk behandling av metastaser)

I tillegg er det tillaget nye flowskjema /tabellariske oversikter for cytostatisk behandling av metastaser og for adjuvant behandling.

De viktigste endringer summeres kort i det følgende:

  • lokoregional strålebehandling (strålebehandling av regionale lymfeknuteområder) ved pN0(mic) er ikke lenger aktuelt
  • Axilleglandeltoilette ved mikrometastase til SN i forbindelse med BCT operasjon ikke lenger nødvendig
  • Ki67 analyse påvirker bruk av kjemoterapi også for pN0, på følgende måte:
    • For pN0 status med pT1a-b ER+ HER2- eller pT1cG1 (pasienter som inntil i 2011 ikke fikk systemisk adjuvant behandling) gis endokrin behandling dersom Ki67 er mellom 15-30%.
    • For øvrige pN0 pasienter (som alle fikk en eller annen form for systemisk behandling fra før av) hvor Ki67 er mellom 15-30%, gis FEC60 x 6 til pasienter som tidligere kun fikk endokrin behandling (ER sterkt positive HER2 negative postmenopausale pasienter).
    • Alle pN0 ER+ HER2- pasienter med Ki67 >30% bør få FEC60 x 4, etterfulgt av 12 ukers taxanbehandling.
  • Alle pasienter hvor det er indikasjon for systemisk adjuvant behandling og som er under 75 år, skal tilbys kjemoterapi der dette fremkommer av våre anbefalinger, så fremt ikke komorbiditet taler mot dette.
  • Alle HER2+ som har indikasjon for kjemoterapi bør få 4 FEC100 etterfulgt av 12 ukers taxanbehandling + trastuzumab, i adjuvant setting
  • Platinum er aktuelt medikament hos trippel negative med metastatisk sykdom (ut i behandlingslinjene)
  • Herceptin kan kombineres med endokrin behandling ved behandling av metastaser
  • Det er lagt til tekst i Kapittel 18 (Standard cytostatisk behandling av metastaser) om eribulin og pegylert paclitaxel.

Nyheter 01. september 2011

NBCG avholdt sitt styringsgruppemøte 16. juni 2011. Referat fra møtet finnes under fanen «Styringsgruppemøter».

Det ble gjort noen endringer i våre anbefalinger knyttet til kirurgisk behandling (axilleglandeltoilette), stråleterapi (ved mikrometastaser til axille), adjuvant behandling (kjemoterapi for HER2 positive lymfeknute negative; Ki67 analyse for lymfeknute negative) og behandling av metastaser. Konferer referatet for videre informasjon.

Vårt handlingsprogram vil bil oppdatert noe senere. Inntil videre gjelder da teksten i referatet som grunnlag for endringene i anbefalingene.

Nyheter 01. februar 2011

Referat fra vårt styringsgruppemøte 17. november 2010 ligger nå under fanen «Styringsgruppemøter».

De viktigste nyhetene er referert i det følgende:

NBCG’s retningslinjer for kirurgisk behandling (kfr det justerte kirurgikapittel i våre anbefalinger)

Adekvate tumorfrie marginer ved brystbevarende kirurgi ved invasivt carcinom.

Følgende forslag ble presentert og vedtatt (se det justerte kirurgikapittel i våre anbefalinger):

Nåværende retningslinjer er minimum 2mm histopatologisk fri margin ved invasivt carsinom, og anbefaling om å gjøre reoperasjon dersom det er < 2mm. Da dette ble vedtatt hadde man ikke noe klar evidens for 2mm grense, det var mer satt som en forsikring for at grensene virkelig var frie. Vurdering av reseksjonsmarginer kan være vanskelig og er derfor beheftet med noe usikkerhet. Det foreligger nå en del oppdateringer i litteraturen. Her anbefales fortsatt absolutt frie marginer, men dette defineres i de fleste anbefalinger som «ink not on tumor». Man kan ikke finne signifikant påvirkning av residiv i brystet ut fra reseksjonsmarginene (1,2 eller 5 mm).

NBCG endrer sine retningslinjer i tråd med dette slik at det altså skal være frie reseksjonsmarginer, men uten nærmere millimeterangivelse. Er det ikke frie reseksjonsmarginer eller noen uklarhet ved det, anbefales rereseksjon, evt. ablatio. Planleggingen av det kirurgiske inngrepet skal uendret gjøres med mål om 5 mm fri margin.

Reseksjonsgrenser ved DCIS
Nåværende retningslinjer er 2mm fri margin. Det anbefales fortsatt absolutt frie reseksjonsgrenser, og generelt noe videre enn ved invasivt carsinom. På bakgrunn av litteratursøk og viten om den mer diffuse utbredelse av DCIS, ser vi foreløpig ikke grunnlag for å endre dagens anbefaling med 2mm reseksjonsmargin.

Reseksjon relatert til fascie ved brystbevarende inngrep.
Det er enighet om at beskrivelsen av reseksjon relatert til pectoralisfascie i Kirurgikapitlet i våre anbefalinger justeres til at det skal stå reseksjon ned til fascie.

SN diagnostikk ved DCIS.
SN diagnostikk ved DCIS hvor det gjøres brystbevarende inngrep kan utelates, da det kan gjøres i etterkant ved påvisning av infiltrerende cancer i operasjonspreparatet. SN diagnostikk gjøres ved ablatio. Hvis ikke SN diagnostikk er mulig, bør man avstå fra å gjøre axilletoilette. Disse forhold er endret i kapitlet som omhandler premaligne forandringer i brystet.

Rekonstruksjoner
Det er laget et tillegg i kirurgikapitlet som omtaler rekonstruksjoner. Konferer dette kapitlet.

Ventetider for rekonstruksjon etter ablatio. Hva kan vi gjøre?
Det er meget lang ventetid for rekonstruksjon av eget vev. Rekonstruksjon ved brystkreft ble tatt opp i Nasjonalt Råd i desember. Nasjonalt Råds vedtak vedrørende rekonstruksjon ble følgende (utdrag): Rådet ba om at Helsedirektoratet fikk oppdrag med å oppdatere og avstemme førende dokumenter for brystkreftbehandling. Fordi rekonstruksjon med eget vev er meget ressurskrevende, må det i vurderingen av den enkelte pasient vektlegges både ressurshensyn, medisinske hensyn og pasientenes preferanser. Rådet anbefalte videre en systematisk registrering av inngrep og utfall.

NBCG har allerede laget en veiledning/anbefaling vedrørende rekonstruksjoner, som er innlemmet i kirurgikapitlet (se over)

NBCG’s retningslinjer for adjuvant behandling

Pasienter med lokalavansert brystkreft skal henvises til regionalt senter i hver helseregion (UNN, St Olav, Haukeland, OUS) for neoadjuvant behandling (slik det også fremkommer i de tidligere retningslinjer). Pasientene bør tilbys deltagelse i kliniske studier. Også store T2 tumores kan henvises på samme måte, i tråd med de studier som er gjennomføres.

Det var en bredere gjennomgang av behandlingen av lokalavanserte svulster under styringsgruppemøtet, samt på fagmøtet under Onkologisk Forum. Følgende behandlingsanbefalinger ble vedtatt og innlemmet i et nytt kapittel om lokalavansert brystkreft:

Mange med lokalavansert brystkreft er i høyrisikogruppen og bør tilbys optimal kjemoterapi i form av FEC100 x 4 etterfulgt av taxan i 12 uker uavhengig av grad av respons på FEC. Men progresjon/manglende effekt av FEC eller taxan underveis i behandlingen skal føre til endringer i behandlingsopplegget.

Ved karakteristika som taler for mindre nytte av kjemoterapi (inkludert sterkt ER positivitet og lav Ki67 og Grad <3) kan det være aktuelt å vurdere mindre intens kjemoterapi, eventuelt kun endokrin behandling (eldre spesielt).

Taxan skal gis i kombinasjon med trastuzumab til HER2 positive pasienter.

Responsevaluering skal gjøres regelmessig under behandlingen.

Kapitlet om lokalavanserte svulster i blåboka er endret i tråd med dette.

NBCG’s retningslinjer for behandling ved metastaser

I tråd med flere behandlingsanbefalinger internasjonalt mener NBCG det er grunnlag for å benytte HER2-rettet behandling i de første linjene ved HER2 positiv metastatisk brystkreft. Dette da HER2-rettet behandling i kombinasjon med kjemoterapi gir bedre effekt enn kjemoterapi alene. HER2-rettet behandling i første linje vil være en av følgende

  • Taxan + trastuzumab
  • Vinorelbine + trastuzumab

Antracykliner, primært i form av liposomalt antracyclin, benyttes heller når annen kjemoterapi i kombinasjon med HER2-rettet behandling ikke lenger gir effekt. Ved å benytte liposomalt antracyclin, vil risiko for cardiotoksisitet reduseres. Samtidig vil flere pasienter etter progresjon på trastuzumab få lapatinib i kombinasjon med kjemoterapi (2. eller. 3 linje), som gjør at trastuzumab vil vaskes ut før antracyclin administreres. Grunnlaget for at antracyclin tidligere ble anbefalt i første linje var først og fremst fordi en ville unngå cardiotoksisitet. Men de overnevnte forhold gjør at det ikke er grunnlag for denne reservasjonen lenger.
Et nytt kapittel om cytostatisk behandling av brystkreft som inkluderer disse endringene, ligger nå på vår nettside.

Ventetider for diagnostikk og behandling ved brystkreft

  • Diagnostikk:
  • Tid fra henvisning mottatt til time på BDS bør ikke overskride 10 (15) virkedager (uansett om henvisningen først registreres hos kirurgisk avdeling eller på BDS) (forslaget justert i etterkant av styringsgruppemøtet).
  • Svar på utredning bestående av mammografi, evt. ultralyd, fin- eller grovnål og gjennomført klinisk undersøkelse bør gis innen 5 virkedager, men inntil 10 dager kan aksepteres i enkelte tilfeller (forslaget justert i etterkant av styringsgruppemøtet).
  • Ventetid på oppstart av behandling, vanligvis kirurgi:
  • – Maks 10-15 virkedager. Dette er i tråd med anbefalinger om ventetid for annen kreftkirurgi.
  • Ventetid mellom kirurgi og oppstart av kjemoterapi:
  • – Det anbefales oppstart av kjemoterapi innen 4-6 uker etter kirurgi.
  • Ventetid mellom kirurgi og oppstart av strålebehandling
  • – Der hvor det ikke er indikasjon for kjemoterapi bør det etterstrebes at strålebehandingen oppstartes innen 6-8 uker etter avsluttet kirurgi.
  • – Ved indikasjon for kjemoterapi bør det etterstrebes at strålebehandling oppstartes innen 3-4 uker etter at kjemoterapi er avsluttet.

Et nytt kapittel er laget om ventetider, som finnes under NBCGs behandlingsanbefalinger – Blåboka.

Fysioterapi
Et utdrag av fysioterapiretningslinjene er nå lagt inn under NBCGs behandlingsanbefalinger – Blåboka.

Nyheter 13. august 2010

Nå ligger referat fra styringsgruppemøtet 17. juni 2010 under «Styringsgruppemøter».

NBCG har revidert følgende kapitler i NBCGs behandlingsanbefalinger (under «Blåboka»):

17. Endokrin behandling av metastaser
18. Standard cytostatisk behandling av metastatisk brystkreft

I tillegg er det tillaget et nytt kapittel:
21. Tiltak ved østrogenmangelsymptomer ved brystkreft.

Det henvises til disse kapitler for fullstendig oversikt.

Kort oversikt over de viktigste nyhetene relevant for behandlingsanbefalingene (omtalt i mer detalj i referatet fra styringsgruppemøtet):

Adjuvant systemisk behandling

  • Ki67 analyse benyttes for undergrupper til å bestemme det adjuvant behandlingsopplegget. Det har vært uklarhet når det gjelder gjennomføringen av selve Ki67 testingen i Norge. Dette har gjort at Patologigruppen har gjennomgått dette spesielt. Patologiretningslinjene er nå ferdige og ble gjennomgått og vedtatt som retningslinje for denne analysen i Norge (konferer under fanen » NBCGs behandlingsanbefalinger – tilleggsopplysninger adjuvant behandling».
  • Cyp2D6 og tamoxifen. Metaanalyser viser at vi så langt ikke har sikre holdepunkter for nytte av å teste på CYP2D6 i forbindelse med valg av endokrin behandling. NBCG anbefaler således ikke dette. Men det er flere medikamenter som kan påvirke omdannelsen av tamoxifen til endoxifen via hemming av CYP2D6. En liste over medikamenters påvirkning av CYP2D6 basert på en nylig publikasjon i JCO finnes under fanen «NBCGs behandlingsanbefalinger – tilleggsopplysninger adjuvant behandling». Denne kan benyttes til veiledning av hvilke medikamenter som kan benyttes og hvilke som bør unngås i kombinasjon med tamoxifen.
  • Det ble ikke funnet behov for endringer i indikasjon for adjuvant kjemoterapi.

Behandling av metastaser

  • Resultatene fra HERNATA studien (Docetaxel versus vinorelbine both combined with trastuzumab as first line treatment for metastatic or locally advanced HER2+ breast cancer) har gjort at NBCG har valgt å sidestille trastuzumab/vinorelbine med trastuzumab/taxan.
  • Faslodex (fulvestrant) doseringen er endret i Felleskatalogteksten fra 250 mg/28 d til 500 mg/28 d (inkluderer også ekstra injeksjon dag 14 for å komme raskest mulig opp i ønsket terapeutisk nivå). Endringen er gjort som følge av at det er publisert bedrede effekter av dobbel dose (Di Leo et al, SABCS 2009, Abstract 25). Våre retningslinjer vil endres i tråd med dette.

Nyheter 08. februar 2010

Nå ligger referat fra styringsgruppemøtet 18. november 2009 under «Styringsgruppemøter».

NBCG har revidert følgende kapitler i NBCGs behandlingsanbefalinger (under «Blåboka»):
7. Utredning av pasienter med mammatumores
12. Lokoregional strålebehandling
13. Adjuvant systemisk behandling
15. Etterkontroller
16. Sarkomatoide svulster

I tillegg er det tillaget et nytt kapittel: 20. Lokoregionale residiv.
Det henvises til disse kapitler for fullstendig oversikt.
Fremdeles arbeides det med et kapittel om tiltak ved østrogenmangelsymptomer etter brystkreft. Dette vil legges ut så snart det er ferdigstilt.

Kort oversikt over de viktigste nyhetene:
Adjuvant systemisk behandling

1. Hva skal kalles hormonreseptor positivt
I tråd med internasjonal konsensus (Goldhirsch et al. Annals of Oncology 20: 1319-1329; 2009) endres hormonreseptorpositivitetsgrensen til tilstedeværelse av ER ekspresjon uavhengig av andel positive celler (praktisk cut off ~ ≥1 %, som defineres i samarbeid med patologigruppen). Ved komplett ER negativitet, vil PgR ekspresjon ≥10% også gjøre at tumor oppfattes som hormonreseptor positive.

2. Postmenopausale pasienter som har svak ER ekspresjon eller er ER negative og hvor det er indikasjon for systemisk adjuvant behandling, bør få kjemoterapi uavhengig av grad av PgR ekspresjon. Dette vil best sikre optimal adjuvant behandlingseffekt av denne gruppen (som oppfattes som mindre endokrint sensitiv).

3. Lymfeknute positive pasienter bør rutinemessig analysereres for Ki67 ekspresjon
Østrogenreseptorpositive HER2 negative lymfeknute positive pasienter med Ki67 ekspresjon >15% i primærtumor bør få tilbud om taxaner som del av den adjuvante behandling, hvor følgende behandlingsopplegg anbefales:
· 4 FEC60 kurer etterfulgt av
· 12 ukers taxanbehandling

Som tidligere anbefales det bruk av taxan til lymfeknute positive pasienter som er ER negative eller ER positive 1-10% (tidligere rubrisert som ER negative). Anbefalingene for HER2 positive pasienter er uendret.

Lokoregional stråleterapi
Det er nå laget en mal for hjerteinntegning, som ligger under » Tilleggsopplysninger Strålebehandling» (under «NBCGs behandlingsanbefalinger») Følgende hovedjusteringer ligger inne i det nye kapitlet:

Strålebehandling ved lymfeknute-positiv sykdom (lokoregional behandling som inkluderer regionale lymfeknutestasjoner):
· Alle lymfeknute-positive uavhengig av alder vurderes for behandling
· 2 Gy x 25 (50 Gy) mot bryst/brystvegg
· 2 Gy x 23-24 (46-48 Gy) mot regionale lymfeknutestasjoner
· < 50 år: Boost 2 Gy x 8 ved samtidig brystbevarende kirurgi.

Ved høy alder gjøres det individuell vurdering, med spesielt fokus på komorbiditet, biologisk alder/forventet levetid.

«Timing» av strålebehandling:
· Der hvor det ikke er indikasjon for kjemoterapi bør det etterstrebes at strålebehandingen oppstartes innen 6-8 uker etter avsluttet kirurgi.
· Ved indikasjon for kjemoterapi bør det etterstrebes at strålebehandling oppstartes innen 3-4 uker etter at kjemoterapi er avsluttet. Oppstart og gjennomføring av strålebehandling påvirkes ikke av om trastuzumab benyttes.

Etterkontroller.
NBCGs veiledende opplegg for organisering av etterkontroller
· De første 2 år: Kontroll i regi av behandlende sykehus årlig med legekonsultasjon.
· 3. og 4. år: Årlige telefonkonsultasjoner (sykepleier eller lege) eller sykepleierstyrte kontroller i regi av sykehus. Klinisk undersøkelse ved fastlege eller ved lege på sykehus.
· 5. år: Kontroll i regi av behandlende sykehus med legekonsultasjon.
· 6.-9. år: Behov for kontakt med behandlende sykehus vurderes ved 5. årskontrollen. Hvis behov, vurderes årlige telefonkonsultasjoner i regi av sykehus sammen med klinisk undersøkelse/konsultasjon ved fastlege. Hvis intet behov for kontakt med behandlende sykehus, kun oppfølgning i regi av fastlege.
· 10. år: Kontroll i regi av behandlende sykehus med legekonsultasjon.

Sarkomatoide svulster.
· Sarkomatoide karsinomer skal behandles multimodalt med mammakirurgi, SN-diagnostikk, eventuelt aksilletoilett, og eventuelt adjuvant kjemoterapi (sarkomorientert). Nytten av adjuvant kjemoterapi er ikke dokumentert, og må diskuteres i hvert enkelt tilfelle.
· Ved utredning av phyllodestumores kan det tas cytolologisk prøve og grovnålsbiopsi (ved mammasenter). De få som ender opp med diagnosen malign eller borderline phyllodestumor bør henvises til eller det bør konfereres med sarkomsenter. De som får diagnosen benign phyllodes og er under 5 cm kan behandles ved et brystkreftsenter. Ved størrelse >5 cm bør det henvises til eller det bør konfereres med sarkomsenter fordi det ved større svulster er økt forekomst av maligne foci. Phyllodestumores skal alle fjernes med en komplett kappe av omkringliggende normalvev. Preparatets over- flate skal være makro- og mikroskopisk fri for tumorforandringer. Dersom noe av tumoroverflaten blottlegges ved inngrepet er det fare for residivutvikling og derfor er det nødvendig å holde seg godt utenom under disseksjonen.


Nyheter 07. september 2009

Følgende nye kapitler i blåboka (NBCGs behandlingsanbefalinger) er nå lagt ut på nettet:
kapittel 8 (kun en typografisk endring), kapittel 9, kapittel 10 (språklig endring), kapittel 13, kapittel 18 og kapittel 15. For oversikt over endringer vedtatt ved styringsgruppemøtet i juli, konferer tidligere nyheter og referat fra styringsgruppemøtet 11. juni 2009.


Nyheter 22. juni 2009

NBCG avholdt sitt styringsgruppemøte 11. juni. Referat fra dette møtet vil senere i sommer bli lagt ut på nettsiden (under «s tyringsgruppemøter»). Det henvises til dette referat (når det foreligger) for fullstendig oversikt over de vedtak som ble gjort. Nedenfor presenteres kun de tema som har potensiell betydning for den medikamentelle behandlingen av brystkreft. Noen kapitler i blåboka vil justeres på et noe senere tidspunkt.
Beslutninger knyttet til behandlingsanbefalinger:

Adjuvant behandling.
Basert på nye data fra spesielt BIG1-98 studien endres NBCGs anbefaling om adjuvant endokrin behandling av postmenopausale pasienter.

NBCGs nye anbefaling for postmenopausale pasienter ≥ 55(50) år hvor det er indikasjon for adjuvant endokrin behandling:

  • Aromatasehemmer i 2 år etterfulgt av tamoxifen i 3 år, eller
  • Aromatasehemmer i 5 år- Det er ennå ikke publisert data fra sammenlignende (head to head) studier av aromatasehemmerne. De data som pt foreligger kan ikke med sikkerhet avklare innbyrdes effekter i adjuvant situasjon. Dette gjør at NBCG ikke vil gi ytterligere spesifikk anbefaling om bruk av et preparat fremfor et annet.
    – HER2+ og pN status vil ikke lenger benyttes som utvalgskriterium for hvorledes aromatasehemmerne skal benyttes.

Utvidelse av indikasjon for taxaner i adjuvant?
Det er publisert retrospektive analyser innenfor BCIRG001 (Hugh, J. et al. J Clin Oncol; 2009. 27:1168-1176) og PACS01 (Penault-Llorca et al., J Clin Oncol. 2009. 2809-15) for å spesielt se på subgruppers nytte av adjuvant taxanbehandling. Studiene viser at pasienter med hormonreseptor positive tumores som uttrykker høyt nivå av proliferasjonsmarkøren Ki67 (gjelder begge studier) eller er HER2+ synes å ha nytte av å legge til docetaxel til antracyclinholdig kjemoterapi. Samtidig er det ingen effekt av å benytte taxaner ved lavt uttrykk av Ki67 (begge studiene) og HER2-negativitet (BCIRG001). Dette er interessante data, som kan gi grunn for å benytte Ki67 for å bestemme bruk av taxan i adjuvant. Før endelig stillingstagen ønsker NBCG likevel først å avvente en utredning av patologigruppen med tanke på å implementere Ki67 testing nasjonalt. Vi ønsker også å se i ytterligere detalj på studienes resultater samt at vi avventer St Gallen anbefalingene vedrørende dette. Disse forventes publisert i høst. Temaet vil tas opp på nytt ved Onkologisk forum.

Behandling av metastaser
Status Avastin. Det er på ASCO2009 presentert data fra Ribbon-studien og oppdatering av AVADO. Det foreligger nå tre randomiserte studier (E211, AVADO, RIBBON) som viser dokumentert effekt på progresjonsfri overlevelse. NBCG oppfatter likevel det som nødvendig å gjennomføre den videre vurdering i samarbeid med Kunnskapssenteret og SHDir. Vi vil oversende et brev hvor vi ønsker Avastin gjennomgått på ny i lys av de rådende data. Bruk av Avastin er kommet inn i enkelte europeiske lands anbefalinger.

Xeloda/Herceptin. Det er publisert en studie som viser effekt av å fortsette bruk av trastuzumab i kombinasjon med capecitabine, sammenlignet med capecitabine som monoterapi, – etter progresjon på trastuzumab sammen med annen type kjemoterapi (von Minckwitz, G. et al. J Clin Oncol; 27:1999-2006 2009). Dette vil anføres som en mulig behandlingskombinasjon, på lik linje med at vinorelbine/trastuzumab står nevnt som behandlingsmulighet etter progresjon på taxan/ trastuzumab.

Navelbine oral. Oral vinorelbine (Navelbine) vil inkluderes i behandlingsanbefalingene som et alternativ til i.v. vinorelbine.


Nyheter 01. februar 2009

NBCGs referat fra styringsgruppemøtet 19. november 2008, ligger nå tilgjengelig under fanen «styringsgruppemøter». Det ble gjort noen endringer i våre anbefalinger, som kan leses av referatet. Dette har ført til noe justerte versjoner av henholdsvis kapittel 8, 10, 12, 13 og 18 i blåboka. I tillegg er det også gjort en revisjon av kapittel 16, Sarkomatoide svulster. Nye versjoner av kapitlene er lagt inn i Blåboka under fanen «NBCGs behandlingsanbefalinger». I det følgende refereres de viktigste endringer som ble bestemt på styringsgruppemøtet:

NBCG’s retningslinjer for kirurgisk behandling
Etter ny gjennomgang av litteraturen av Kirurgigruppen, ble det ble vedtatt nye retningslinjer knyttet til reseksjonsrender etter brystbevarende kirurgi, med følgende oppsummering:

Positive marginer, definert som tumorceller i reseksjonsflaten, gir økt frekvens av lokalt residiv. Residivfrekvensen øker med observasjonstiden. Videre er det rapportert at ved reoperasjon pga positive marginer finnes tumorvev hos halvparten. Angivelse av tumorfrie marginer i millimeter mest vanlig, – og endel studier har benyttet 2 mm som definisjon på tumorfri margin, mens andre studier har benyttet andre grenser. Det synes ikke å være klar og entydig sammenheng mellom størrelsen av marginene og frekvens av lokalt residiv, – men man må sikre seg frie grenser. På den annen side er heller ikke grunnlaget for dagens kunnskap om tumorfrie marginer basert på store randomiserte studier, men mindre retrospektive studier. Hva som er godt dokumentert, er at lav frekvens av lokale residiv bedrer overlevelsen ved brystkreft (EBCTCG. Lancet, 2005). Etter ny gjennomgang av litteraturen oppfattes det heller ikke lenger å være grunnlag for andre reseksjonsgrenser ved DCIS enn ved infiltrerende cancer.

NBCGs nye retningslinjer: Det er enighet om å kreve absolutt frie grenser etter BCT. For å ta høyde for histopatologisk usikkerhet i vurderingen av frie reseksjonsrender anbefaler NBCG å benytte 2 mm som grense (redusert fra 3mm ved infiltrerende cancer, 5 mm ved DCIS). Tumorfrie marginer vurderes i hele mm. Rereseksjon anbefales ved < 2 mm margin til sidene, mot hud og mot brystvegg vil ikke disse grensene gjelde, så lenge det er utført reseksjon ut i hud og ned t.o.m fascie. Unntaket fra denne anbefaling er ved alder under 35 år eller ekstensiv intraductal komponent, hvor tumorfrie marginer bør være vesentlig større, eller det er grunnlag for ablatio som alternativ. Som tidligere anbefales det alltid å etterstrebe minst 5 mm tumorfri margin når det kirurgiske inngrep planlegges.

Neutropeni (ved adjuvant behandling)
Sett under ett, taler dagens kunnskap for at det er gunstig å opprettholde dosenivå/intensitet i standard behandlingen, i alle fall for de hormonreseptor negative/(svake). Neutropeni er den vanligste dosebegrensende årsak, dersom ingen støttebehandling igangsettes. Neutropeni påvises ved måling av neutrofile granulocytter. G-CSF kan effektivt begrense komplikasjoner av neutropeni.

Ved kurer med tre ukers intervall anbefaler NBCG å vurdere grunnlaget for kur og eventuelt støttbehandling med G-CSF på følgende måte:

  • Nederste akseptable grense for å gi kur uten G-CSF er neutrofile granulocytter 1.0 x 109/l.
  • Ved verdier under 1.0 vil oftest kur kunne gies med tillegg av G-CSF. Er det grunner som taler i mot (meget lave neutrofile/usikkerhet om netrofile granulocytter er stigende), vurderes pasienten på nytt etter 1-3 dager, med mål om å gi kur med tillegg av G-CSF.
  • Ved forutgående febril neutropeni-episode, gis G-CSF ved de påfølgende kurer (sekundær profylakse).

For ukentlig behandling må nederste akseptable grense for å gi kur vurderes ut i fra forløpet av et eventuelt fall i neutrofile granulocytter. Det vil ofte være mulig å gi kur ved neutrofile granulocyttverdier ≥ 0.7 x 109/l. Det er gies ikke G-CSF ved ukentlige kurer. Dersom kur må utsettes bør pasienten vurderes på nytt etter 1-3 dager.

NBCG’s retningslinjer for behandling ved metastaser

Cardiotoksisitet og antracyklinbehandling
Det er kommet en interessant studie (Ryberg M et al. New insight into epirubicin cardiac toxicity: competing risks analysis of 1097 breast cancer patients (2008), J Natl Cancer Inst. 100(15):1058-67) som har kartlagt cardiotoksisitet i forbindelse med bruk av epirubicin. Studien omfatter pasienter behandlet i Danmark mellom 1983 og 2003, og vil ikke direkte kunne avspeile dagens behandling av brystkreftpasienter, inkludert stråleterapi og hormonell behandling. Likevel påpeker studien klart at blant annet alder, predisposisjon for hjertesykdom, hormonbehandling i metastatisk setting påvirker risiko for utvikling av hjertesvikt innenfor de neste 2.5 år. NBCG mener det på grunnlag av dette er riktig å presisere følgende ved bruk av antracycliner ved metastaser:

Det anbefales årvåkenhet for hjertetoksisitet ved lengre tids bruk av antracyclin, og å ha lav terskel for å benytte MUGA/Ekkokardiografi i behandlingsoppfølgning. 900 mg/m2 epirubicin (550 mg doxorubicin) må oppfattes som en maksimal grense, og den reelle faregrense kan avhenge av blant annet alder og predisposisjon for hjertesykdom.

Når det gjelder pegylert liposomalt doxorubicin (PLD): NBCG mener at PLD kan ha spesiell nytte der hvor det er viktig å ta hensyn til hjertetoksisitet på grunn alder, predisposisjon for hjertesykdom, ved høye kumulative doser og ved HER2 positiv sykdom.


Nytt fra NBCG gjeldende fra 1. juli 2008

Det ble avholdt styringsgruppemøte i NBCG 12. juni 2008. Oversikt over studier, arbeidsområder, vedtak og anbefalinger finnes i sin helhet i referatet, som kan leses under fanen «S tyringsgruppemøter».

Her nevnes vedtak om utvidelse av indikasjon for adjuvant systemisk behandling gjeldende fra 1. juli 2008:

NBCG har vedtatt å anbefale at pasienter klassifisert som pT1a-b pN0 HER2+ og/eller pT1a-bpN0 hormonreseptor negativ, også skal tilbys adjuvant systemisk behandling på linje med de øvrige som i dag får behandling (ingen endringer i type systemisk adjuvant behandling).

Det er på grunnlag av endringene gjort justering i kapittel 13 (adjuvant behandling) og 18 (metastatisk behandling). I tillegg er det lagt inn nytt flowskjema for adjuvant behandling under «t illeggsopplysninger adjuvant behandling». Det interaktive flowskjema (link til Oncolex) vil gjøres ferdig på et litt senere tidspunkt.


Nyheter 01.02.08

(1) Reviderte kapitler i NBCGs behandlingsanbefalinger – Blåboka
I forbindelse med styringsgruppemøtet 21. november 2007, ble det vedtatt:

1. Endringer i anbefalinger om systemisk adjuvant behandling (bruk av taxaner). Disse endringene skulle implementeres etter at SABCS2007 møtet var gjennomført og en gjennomgang av tilgjengelige data var gjort i etterkant av dette møtet. Endringene er gjeldende fra 1. februar 2008 og har ført til et revidert kapittel i blåboka: Adjuvant systemisk behandling (kapittel 13). Den konkrete endringen i adjuvant behandling er følgende:

Adjuvant behandling med taxan bør utvides til lymfeknutepositive HER2-positive hormonreseptor-positive pasienter. De bør tilbys 4 FEC100 kurer etterfulgt av 12 ukers taxan/trastuzumab etterfulgt av trastuzumab til totalt 1 års behandling (i tillegg endokrin behandling).

Det er også laget nytt flowskjema (se «Tilleggsopplysninger adjuvant behandling» og ny tabellarisk oversikt (se kapittel 13).

2. En liten justering i kirurgikapitlet (kapittel 11) knyttet til profylaktisk mastectomi. Følgende formulering erstatter den gamle:

Indikasjoner profylaktisk mastectomi
Ved kjent mutasjon i BRCA1 tilbys profylaktisk mastektomi.
Ved mutasjon i BRCA2 eller ved arvelig brystkreft uten kjent genmutasjon, dersom kvinnen selv fremmer et ønske om dette.
Mastektomi kontralateralt hos kvinner operert for brystkreft (eventuelt med kjent genmutasjon) og som selv fremmer ønske om det.

Pasientene bør selv ønske mastektomi.
Anbefalt tidspunkt for BRCA 1 genbærere er cirka 40-45 år. (De bør få utført laparaskopisk ooforektomi ved/etter 35 års alder.) For kvinner uten utviklet brystkreft, men med kjent BRCA1 genmutasjon, oppfattes profylaktisk mastektomi som den sikreste måten å forhindre død av brystkreft. For kvinner som tidligere har hatt brystkreft, er det mer tvilsomt om profylaktisk mastektomi har livsforlengende effekt.
Profylaktisk bilateral mastektomi kan også diskuteres ved påvist lobulær karsinoma in situ (LCIS). Med de gode muligheter for kontroll som finnes i dag anses imidlertid dette som sjelden indisert.

3. Å legge til informasjon om forholdsregler ved oppstart av bifosfonater ved skjelettmetastaser, knyttet til risiko for kjevebeinskomplikasjoner: Følgende er lagt til i kapittel 19:

Det er rapportert økt frekvens av komplikasjoner fra kjeven inkludert osteonekrose og infeksjoner etter bruk av intravenøs bifosfonatbehandling (Wilkinson GS et al. Intravenous bisphosphonate therapy and inflammatory conditions or surgery of the jaw: a population-based analysis. J Natl Cancer Inst. 2007 4;99(13):1016-24). Det er anbefalt å avdekke behov for tannlegeundersøkelse og -behandling før bifosfonater oppstartes, da tanntrekking og infeksjoner gir risiko for osteonekrose og osteomyelitt. Invasiv tannbehandling bør om mulig unngås hos pasienter under behandling med bisfosfonater. Tannkirurgi kan forverre tilstanden hos pasienter som utvikler osteonekrose i kjeven under behandling med bisfosfonater.
Det henvises til felleskatalogen for retningslinjer for bruk av og forholdsregler ved det enkelte preparat.

(2) Referat fra NBCGs styringsgruppemøte 21. november 2007
Dette er nå lagt ut på vår hjemmeside under «S tyringsgruppemøter».


Endring av retningslinjer gjeldende fra 1. juli 2007

På styringsgruppemøtet 14. juni 2007 ble det gjort noen endringer i anbefalingene for adjuvant systemisk behandling og for cytostatisk behandling ved metastaser. For fullstendig oversikt henvises til referatet fra styringsgruppemøtet og de to nye kapitlene i Blåboka. Her følger kort hva endringene innebærer:

Adjuvant behandling:
Postmenopausale pasienter (definisjon av postmenopausal, se blåboka) med pN2-3 lymfeknutestatus (se TNM klassifikasjon i blåboka) bør få Aromatasehemmer fra dag 1.
Her-2 positive pasienter i alderen 55-70 år med hormonreseptor positiv status (uavhengig av grad av hormonreseptor ekspresjon) og hvor det er indikasjon for adjuvant systemisk behandling (se blåboka for indikasjonsstilling) bør få FEC100 kjemoterapi etterfulgt av trastuzumab i ett år i henhold til prosedyre skissert i blåboka. Endokrin behandling uendret fra tidligere.

Utvidet bruk av kjemoterapi for aldersgruppen 70-75 år:
• Adjuvant kjemoterapi (de samme regimer som for < 70 år) anbefales for hormonreseptor (HR) negative
• Behandlingen må vurderes nøye i forhold til komorbiditet, leveutsikter og individuell tilpasning av behandlingsopplegget kan være nødvendig. Det anbefales spesiell årvåkenhet for eventuell cardiovasculær morbiditet. MUGA eller EKKO bør benyttes på liberal indikasjon.
• Hormonreseptor svakt positive pasienter oppfattes å tilhøre gruppen som det er usikkerhet om har vesentlig nytteeffekt av kjemoterapi (hormonreseptor positiv gruppe). Dette gjør at HR-svakt positive pasienter i denne aldersgruppen kun skal tilbys hormonbehandling etter de gjeldende retningslinjer for hormonreseptor positive pasienter
• Ved behandling av metastaser hos her-2 positive:

Etter progresjon på Herceptinholdig regime anbefales lapatinib (1250 mg po x 1 daglig) i kombinasjon med capecitabine (1000 mg/m2po x 2 daglig i 14 av 21 dagers syklus).


Referat fra styringsgruppemøtet 14. juni 2007

Referat fra Styringsgruppemøtet 14. juni 2007, ligger nå tilgjengelig under «Styringsgruppemøter»


Blåboka juli 2007

Den nye utvidede versjonen av blåboka ble lagt ut på nettsiden vår i april. Etter styringsgruppemøtet 14. juni ble det gjort noen endringer i kapitlet for adjuvant systemisk behandling og i kapitlet for standard cytostatisk behandling av metastaser. Disse kapitlene ligger nå tilgjengelig under blåboka på siden vår.